Dødsbudskapet fra Vassfaret

Anton Andersen, bedre kjent som Anthoni Bamzh eller Jumbo, gatevisedikteren fra Oslo, bodde de sista åra av sitt liv i Hedalen og Bagn. Her ga han ut magasinet Kringsjå, med sanger og dikt om ulike hendinger i bygdene.
Her gjengir vi:

Dødsbudskapet fra Vassfaret

Mel. : Elvira Madigan eller Branden i Kongens gade

Langt inn på ville fjellet
hendte nyss et sorgens bud.
I Hansespranget med seterstellet
Ferdedes en voldsom stut.

Denne stut gikk her på beite
under sommerdagens flor.
Etter den de måtte leite,
ti den gav et blodig spor.

Det var kveld, og solen daler,
Anna går på vollen ut.
Til sin buskap mildt hun taler,
møtte denne vonde stut.

Hva er hendt på Hansespranget?
Ingen hørte hennes rop.
Stadig oksen henne stanget
gjennom garen i en grop.

Stakkars Anna, hun alene
kjemper mot det ville dyr
rundt blant setervollens stene.
Stuten intet middel skyr.

Men til slutt så må hun gi seg
i den store dødsferd der.
Mot et skogsholdt må hun vri seg.
Morderdyret hersker her.

Og nå ligger Anna blodig,
hennes kamp og strid er endt.
Tok sin dødskamp så tålmodig,
det har oss i hjertet brent.

Men da hjelpen kom i nøden
i denne tunge skjebnenatt.
Anna segnet var i døden,
hennes livslys sluktes bratt.

Dog en trøst vi har tilbake:
Hun var god og hjertenskjær.
Derfor uten sorg og klage
møtes alle, fjern og nær.

Bragerhaugens barsal viser,
Anne elsket var som få.
Kransene på kisten priser,
hennes støv på jorden må.

Hedalsklokkene de klinger
over bygden nå i dag.
Ekko over bygden svinger,
rundt om vaier sørgeflagg.

Anna Bragerhaugen senkes
ned i jordens tåkehav.
Minnene de sammenlenkes
når vi ser en åpen grav.

Gjennom dalen vil der lenge
bli et dystert minnesagn,
Over Hedalsåsens sprange
langs med Begna opp til Bagn.

Hun som livet måtte bøde
i sin kamp for daglig brød,
fram til livets morgenrøde,
fikk martyrkronen med sin død.

Les mer om Bamzh i Årbok for Valdres 1993.