Boplasser i Vassfaret

Historiene om boplassene i Vassfaret – og om de som bodde der – er historier om overlevelse, om vanskelige kår, om utvandring til Amerika – og om et bygdesamfunn som døde ut… Det har også dramatiske historier om mistenkelige dødsfall og om utroskap, om eiendoms-tvister og om «Vassfarloven» – historier som er bokutgivelser og teaterstykker verdig.

Berte Skrukkefyllhaugen og Gudbrand Vassfaret er vel de to personlighetene som stikker seg ut, og som er opphavet til flest historier fra Vassfaret. «Du skal itte legge nåsån din borti andre folk sine saker, du», sa ho Berte «det står i bibel´n det, og står det itte der så burde det ha sti der». Det var visdomsord fra kirkebakken på bryllupsdagen hennes det.

Gudbrand Vassfaret tok loven i egne hender han, og ikke minst tok han «Vassfarloven» i egne hender – når noen nærmet seg fiskevann eller andre steder han ville ha for seg sjøl. Og «Vassfarloven», det var altså geværet hans…

(Flere plasser vil bli beskrevet og flere historier vil bli gjengitt på disse sidene etterhvert)